Den kriminelle kulturen i Norge

Vi har nå begynt med en fordypningsoppgave som siste arbeid i Kommunikasjon og kultur dette året. Oppgaven var at vi skulle velge innenfor fire temaer som vi har jobbet mye med dette året; Retorikk, kultur, kulturmøter eller media.

Jeg har valgt å skrive om og se på den kriminelle kulturen i Norge, i forhold til kulturen i et normalt og velfungerende samfunn. Jeg syns det er veldig spennende å se på slike forskjeller. Jeg syns problematikken med kiminialitet er veldig spennende, for eksempel mafiaen eller torpedovirksomhet i Norge. Dette er ting som de fleste bare ser på film, derfor er det veldig spennende å høre om det fra en som har opplevd og lever i denne kulturen. Jeg skal ta for meg roller, verdier, identiet osv innenfor de to forskjellige kulturene. Jeg har også lyst til å snakke med en fengselsbetjent eller lignende for å få litt mer innsikt.



Jeg gleder meg til å få svar på problemstillingen min; På hvilken måte er den kriminelle kulturen annerledes fra et normalt fungerende samfunn?
Hva hadde du svart på dette spørsmålet?

Dette er er morsomt prosjekt! Vi har muligheten til å jobbe og skrive om noe som interesserer oss.

Sosiale medier

Min definisjon på begrepet «sosiale medier» er sosiale plattformer som ved hjelp av Internett åpner for interaksjon mellom mennesker. Det er for meg et sted der folk kan kommunisere på andre måter enn normalt. Sosiale medier, eller nettverk, som Facebook, MySpace, Twitter eller en blogg som dette er eksempler på steder der mennesker fra hele verden og i alle aldre kan møtes og diskutere på nett.



Jeg har selv en Facebook-side og denne bloggen. Jeg vil si at jeg bruker sosiale medier ganske ofte, og at jeg har et nært forhold til det. Det er vel i stor grad ungdommer som er mest aktive med sosiale medier. Men voksne er like godt godtatt som alle andre. Grunnen til at jeg sier at det er ungdommer som bruker sosiale medier mest, er fordi jeg tenker på Facebook, blogger etc, når jeg snakker om sosiale medier. Jeg bruker for det meste sosiale medier til å kommunisere og holde kontakten med venner og familie, som jeg kanskje ikke treffer hver dag. Jeg syns det er en flott måte å dele opplevelser med andre på.



Det er en viss forskjell mellom digital og tradisjonell kommunikasjon. For det første er konteksten en helt annen på nett, enn det den ville vært i en direkte og tradisjonell samtale. Kroppsspråk eksisterer ikke når man for eksempel chatter på MSN eller skriver mailer til hverandre. Det digitale samfunnet er derfor fult av misforståelser. En annen forskjell fra den tradisjonelle kommunikasjonen, er at på nettet er det lett å lage en falsk identitet. Det står daglig en artikkel i en avis om en jente som har blitt lurt/voldtatt/drept av en «nett-date». Man kan utgi seg for å være en 16 år gammel gutt, når man egentlig er en 47 år gammel mann. Det er denne usikkerheten som er skummel når det kommer til digital kommunikasjon. Andre bruker sosiale medier til å øke selvtilliten. Det er lettere å være litt tøffere, og litt større i kjeften bak enn pc-skjerm.



På min profil på Facebook har jeg mer enn nok personlig informasjon om meg selv. Jeg står med fult navn, e-mail adresse, by og jobb. Jeg har vært nøye med å ta på de sperrene som er mulig. Jeg har gjort det umulig for folk jeg ikke kjenner til å se spesielt nærme på profilen min. Dette syns jeg er litt trygt, selv om man aldri vet hva andre egentlig kan finne ut om deg. Jeg er meg selv, og kommer ikke til å late som at jeg er noe jeg ikke er fordi jeg er på nettet. Jeg har en del venner på Facebook, og selv om jeg ikke personlig kjenner alle sammen – så vet jeg hvem de er. Personer som virker mistenksomme ignorerer jeg. Jeg tror det er viktig å passe på seg selv når man har opplysninger på et sted som Facebook.



Kjente personer som bruker sosiale medier har gjerne en baktanke ved det. De vil reklamere for seg selv og må derfor fremstå på en god måte. Jeg syns Twitter er et bedre sted for kjendiser enn Facebook. Twitter er et sted der du kan komme med forskjellige utsagn, folk kan «følge» deg og se hva du sier og gjør. Facebook er lagt opp til å være et mer personlig nettsamfunn der man ser hva du snakker med dine venner om etc. Man skal være forsiktig med bilder osv som man legger ut på nett. Når det er lagt ut vil det alltid være der. Og for kjente personer spesielt, kan bilder fra en fest eller hyttetur bli brukt av andre på helt feil måte.

Sosiale medier er et fenomen som har kommet de siste årene. Det har knyttet verden mer sammen og har mye med globalisering å gjøre. At man har mulighet til å kontakte hvilken som helst person i verden, til en hvilken som helst tid på døgnet, gjør det litt spennende. Det er også veldig attraktivt når det kommer til kommunikasjon mellom firmaer i forskjellige land.
Nå som dere har lest litt om sosiale medier, så har dere kanskje noen tanker om dette temaet?

Hva er et symbol, og når og hvordan brukes de?

«Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening». På denne måten definerer wikipedia et symbol.

Et symbol kan bety mye, men betydningen er som regel bygd opp på konvensjoner – noe man blir enige om. Innholdet har oftest opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. For å forstå et symbol er det derfor viktig å ha kunnskap om den kulturen eller den sammenhengen symbolet opptrer i.



Eksempler på symboler som brukes i det daglige livet er blant annet gutte- eller jente tegn på et toalett eller trafikkskilt. Symboler er nemlig ofte brukt som hjelpemidler i kommunikasjon mellom mennesker, blant annet i form av skrift og ord. Foruten skrift og ord forekommer symboler også ofte i kunst, religion og litteratur. Men det er også symboler som brukes i overført betydning – som for eksempel duer. En hvit due symboliseres ofte med frihet, i overført betydning.



Symboler kan har forskjellige betydning ettersom hvilken kultur de kommer fra eller brukes i. I avsnittet over fortalte jeg om hvite duer. I Kina symboliseres hvite gjenstander med døden, og har derfor en helt annen betydning enn frihet. I andre land kan et hvitt flagg bety at man overgir seg, dette har ingenting med død eller frihet å gjøre. Det er derfor mye å ta i betraktning når man skal tolke et symbol.

Hakekorset er et eksempel på et urgammelt symbol som i begynnelsen etterliknet noe så fint som livet og utvikling. Idag er hakekorset knyttet til de tyske nazistene fra andre verdenskrig. Et enkelt grafisk tegn har nå en voldsom og følelsesmessig symbolkraft.



Det finnes to typer symboler – abstrakte og konkrete. Abstrakte tegn er noe som symboliserer noe vi ikke kan se, høre eller ta på. Eksempler på dette er kjærlighet, følelser, tanker og tid. Konkrete symboler er det motsatte. Et tegn av noe vi kan se, høre eller ta på, som for eksempel; en mann, en hund eller et hyl.

Symboler brukes hele tiden. Mye mer enn hva vi er klar over. Det finnes egne symboler for egne kulturer, men det finnes også mange internasjonale symboler. Billedlige symboler i for eksempel trafikkskilt kan gjøre det lettere for folk å forstå hva skiltet betyr, hvis man befinner seg i et land der man ikke forstår språket. Det er likevel viktig å være klar over at et symbol kan ha forskjellig betydning. Har dere noen eksempler på en situasjon som har oppstått på grunn av misforståelser med et symbol?

Tegn og symboler

Semiotikk – læren om tegn. Et tegn er noe som står for noe annet enn seg selv, et uttrykk som står for et innhold for noen.

Ikon – et tegn som ligner sitt objekt. Feks: kvinnetegn på toalettet, trafikkskilt og ikoner på verktøylinjen på pcen. Brukes for å få internasjonal forståelse.

Indeks – har en direkte fforbindelse til objektet, der det uttrykker seg gjennom en årsakssammenheng. Som feks: røyk er en indeks for ild, lyn er en indeks for torden.

Symbol – et vilkårlig tegn. Forbindelsen med objektet er en konvensjon. KATT – K-A-T-T – bokstavene står for noe annet enn det skriftbildet det viser.

Denotasjon – den bokstavelige betydningen av ordet eller tegnets grunnbetydning.

Konnotasjon – står for den mening som skapes når leserens erfaringer, holdninger og følelser får «svinge med» i meningsproduksjonen; tegnets tilleggsmening.