torsdag 25. mars 2010

Sosiale medier

Min definisjon på begrepet «sosiale medier» er sosiale plattformer som ved hjelp av Internett åpner for interaksjon mellom mennesker. Det er for meg et sted der folk kan kommunisere på andre måter enn normalt. Sosiale medier, eller nettverk, som Facebook, MySpace, Twitter eller en blogg som dette er eksempler på steder der mennesker fra hele verden og i alle aldre kan møtes og diskutere på nett.



Jeg har selv en Facebook-side og denne bloggen. Jeg vil si at jeg bruker sosiale medier ganske ofte, og at jeg har et nært forhold til det. Det er vel i stor grad ungdommer som er mest aktive med sosiale medier. Men voksne er like godt godtatt som alle andre. Grunnen til at jeg sier at det er ungdommer som bruker sosiale medier mest, er fordi jeg tenker på Facebook, blogger etc, når jeg snakker om sosiale medier. Jeg bruker for det meste sosiale medier til å kommunisere og holde kontakten med venner og familie, som jeg kanskje ikke treffer hver dag. Jeg syns det er en flott måte å dele opplevelser med andre på.



Det er en viss forskjell mellom digital og tradisjonell kommunikasjon. For det første er konteksten en helt annen på nett, enn det den ville vært i en direkte og tradisjonell samtale. Kroppsspråk eksisterer ikke når man for eksempel chatter på MSN eller skriver mailer til hverandre. Det digitale samfunnet er derfor fult av misforståelser. En annen forskjell fra den tradisjonelle kommunikasjonen, er at på nettet er det lett å lage en falsk identitet. Det står daglig en artikkel i en avis om en jente som har blitt lurt/voldtatt/drept av en «nett-date». Man kan utgi seg for å være en 16 år gammel gutt, når man egentlig er en 47 år gammel mann. Det er denne usikkerheten som er skummel når det kommer til digital kommunikasjon. Andre bruker sosiale medier til å øke selvtilliten. Det er lettere å være litt tøffere, og litt større i kjeften bak enn pc-skjerm.



På min profil på Facebook har jeg mer enn nok personlig informasjon om meg selv. Jeg står med fult navn, e-mail adresse, by og jobb. Jeg har vært nøye med å ta på de sperrene som er mulig. Jeg har gjort det umulig for folk jeg ikke kjenner til å se spesielt nærme på profilen min. Dette syns jeg er litt trygt, selv om man aldri vet hva andre egentlig kan finne ut om deg. Jeg er meg selv, og kommer ikke til å late som at jeg er noe jeg ikke er fordi jeg er på nettet. Jeg har en del venner på Facebook, og selv om jeg ikke personlig kjenner alle sammen – så vet jeg hvem de er. Personer som virker mistenksomme ignorerer jeg. Jeg tror det er viktig å passe på seg selv når man har opplysninger på et sted som Facebook.



Kjente personer som bruker sosiale medier har gjerne en baktanke ved det. De vil reklamere for seg selv og må derfor fremstå på en god måte. Jeg syns Twitter er et bedre sted for kjendiser enn Facebook. Twitter er et sted der du kan komme med forskjellige utsagn, folk kan «følge» deg og se hva du sier og gjør. Facebook er lagt opp til å være et mer personlig nettsamfunn der man ser hva du snakker med dine venner om etc. Man skal være forsiktig med bilder osv som man legger ut på nett. Når det er lagt ut vil det alltid være der. Og for kjente personer spesielt, kan bilder fra en fest eller hyttetur bli brukt av andre på helt feil måte.

Sosiale medier er et fenomen som har kommet de siste årene. Det har knyttet verden mer sammen og har mye med globalisering å gjøre. At man har mulighet til å kontakte hvilken som helst person i verden, til en hvilken som helst tid på døgnet, gjør det litt spennende. Det er også veldig attraktivt når det kommer til kommunikasjon mellom firmaer i forskjellige land.
Nå som dere har lest litt om sosiale medier, så har dere kanskje noen tanker om dette temaet?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar