Arbeidet vi har gjort på Hvalstad Transittmottak har blitt lagt merke til! Jeg tror ingen i klassen så på de ukene vi var med asylsøkerene som noe slitsomt, kjedelig eller som skole i det hele tatt. Vi lekte og lagde mat og koste oss. Jeg hvertfall, gledet meg til hver eneste tirsdag!
Som klasse skrev vi en søknad til Ungdommens fredspris. Vi skrev om prosjektet og la ved bilder og en film. Vi fikk idag vite at vi var blitt nominert! Nå skal vi til Gøteborg på prisutdeling om noen uker. Jeg gleder meg!
onsdag 17. november 2010
mandag 27. september 2010
3. dag på Hvalstad
Tirsdag 21 september var jeg på gruppe med Oda E og Oda F. Jeg var på jentegruppen denne gangen også! Det er veldig morsomt, og ganske mye deiligere enn å spille fotball og volleyball osv ute i kulden..
Denne gangen skulle vi lage mat! Og vi lagde spansk omelett. Det var kjempe godt! Det var oss tre fra Nesbru, og ca 5 jenter fra mottaket. Vi delte arbeidsoppgavene mellom oss og begynte å kokkelere. Det var litt vanskelig å fortelle hva vi skulle gjøre noen ganger fordi oppskriften sto på norsk og enkelte snakker veldig dårlig engelsk, og forstår heller ikke så mye.
Men på mottaket finnes det også noen av de som er veldig flinke til å lære! To av jentene forsto så og si hele oppskriften når de leste den på norsk. Det var veldig imponerende. Det ble litt splittet noen ganger når når vi lagde maten, men det var veldig koselig når vi spiste etterpå :) noen av jentene er veldig glad i å snakke og forteller masse når man spør om ting. Andre er litt mer stille, men de er veldig hyggelige alle sammen.
Jentene fortalte også hvilket språk de snakket og hvilket land de var fra. Noen av jentene fortalte også om hvilke matretter som er spesielt fra deres land og hva de pleier å lage. På denne måten følte jeg at jeg fikk litt bedre kontakt med de.
Imorgen skal jeg spille fotball på Føyka med guttene! Det kan bli en spennende opplevelse :) gleder meg.
Denne gangen skulle vi lage mat! Og vi lagde spansk omelett. Det var kjempe godt! Det var oss tre fra Nesbru, og ca 5 jenter fra mottaket. Vi delte arbeidsoppgavene mellom oss og begynte å kokkelere. Det var litt vanskelig å fortelle hva vi skulle gjøre noen ganger fordi oppskriften sto på norsk og enkelte snakker veldig dårlig engelsk, og forstår heller ikke så mye.
Men på mottaket finnes det også noen av de som er veldig flinke til å lære! To av jentene forsto så og si hele oppskriften når de leste den på norsk. Det var veldig imponerende. Det ble litt splittet noen ganger når når vi lagde maten, men det var veldig koselig når vi spiste etterpå :) noen av jentene er veldig glad i å snakke og forteller masse når man spør om ting. Andre er litt mer stille, men de er veldig hyggelige alle sammen.
Jentene fortalte også hvilket språk de snakket og hvilket land de var fra. Noen av jentene fortalte også om hvilke matretter som er spesielt fra deres land og hva de pleier å lage. På denne måten følte jeg at jeg fikk litt bedre kontakt med de.
Imorgen skal jeg spille fotball på Føyka med guttene! Det kan bli en spennende opplevelse :) gleder meg.
mandag 20. september 2010
2. dag på Hvalstad
Tirsdag 14 september var vårt andre møte med beboerne, men den første dagen vi skulle tilbringe sammen med dem. Jeg og min gruppe, som besto av Thora, Oda F og Hanna, skulle gjøre aktiviteter med jentegruppen på mottakssenteret.
Når vi først kom møtte vi vår lærer, Agnethe, i et rom i et hus der personalet holder til. Der satt vi og snakket litt om hva vi forventet av dagen. Vi kom frem til at vi gledet oss, men at det skulle bli spennende å se hvordan de reagerte på opplegget.
En av de som jobber på Hvalstad kom og møtte oss og vi gikk til gymsalen. Der møtte vi de jentene vi skulle være med den dagen. Det var veldig merkelig i starten. Vi hadde snakket om at vi måtte blande oss med de andre jentene, og ikke holdes oss i vår egen lille gruppe. Men med en gang vi gikk inn i gymsalen samlet jeg og min gruppe oss på den ene siden, og jentene fra Hvalstad seg på andre siden.
Vi hilste på hverandre og presenterte oss selv. Så begynte vi å leke med rokkeringer og kaste frisbee. Dette var tydeligvis noe jentene ofte drev med. De var kjempe flinke til å rokke! Når vi begynte med denne aktiviteten blandet vi oss litt mer, men ting var fortsatt ikke helt som vi ønsket.
Etter dette begynte vi å spille innebandy. Dette var veldig gøy! Vi blandet lagene godt og spiller gjorde at man glemte litt at vi er veldig forskjellige mennesker med forskjellige drømmer og erfaringer. Etter jeg hadde spilt litt innebandy satt jeg meg ned med noen jenter som satt og puslet. Dette var en utfordring. De snakket nesten ikke engelsk, så det var vanskelig å kommunisere. Det ble for det meste til at vi satt i stillhet, men det var likevel veldig hyggelig.
Jentene på Hvalstad er åpne og imøtekommende. De er veldig hyggelige å være sammen med. Imorgen skal jeg være med jentegruppen igjen og det er jeg glad for! Jeg trives med disse menneskene og syns det er morsomt å gjøre forskjellige aktiviteter med dem. Vi ble enige om at vi gjerne ville lage mat med dem, så det er det vi skal imorgen! Det er nok enklere å finne en måte å kommunisere med de på når vi har en oppgave som vi ska løse sammen.
Jeg gleder meg masse til imorgen og tror det kan bli en veldig fin dag på Hvalstad Mottakssenter :)
Når vi først kom møtte vi vår lærer, Agnethe, i et rom i et hus der personalet holder til. Der satt vi og snakket litt om hva vi forventet av dagen. Vi kom frem til at vi gledet oss, men at det skulle bli spennende å se hvordan de reagerte på opplegget.
En av de som jobber på Hvalstad kom og møtte oss og vi gikk til gymsalen. Der møtte vi de jentene vi skulle være med den dagen. Det var veldig merkelig i starten. Vi hadde snakket om at vi måtte blande oss med de andre jentene, og ikke holdes oss i vår egen lille gruppe. Men med en gang vi gikk inn i gymsalen samlet jeg og min gruppe oss på den ene siden, og jentene fra Hvalstad seg på andre siden.
Vi hilste på hverandre og presenterte oss selv. Så begynte vi å leke med rokkeringer og kaste frisbee. Dette var tydeligvis noe jentene ofte drev med. De var kjempe flinke til å rokke! Når vi begynte med denne aktiviteten blandet vi oss litt mer, men ting var fortsatt ikke helt som vi ønsket.
Etter dette begynte vi å spille innebandy. Dette var veldig gøy! Vi blandet lagene godt og spiller gjorde at man glemte litt at vi er veldig forskjellige mennesker med forskjellige drømmer og erfaringer. Etter jeg hadde spilt litt innebandy satt jeg meg ned med noen jenter som satt og puslet. Dette var en utfordring. De snakket nesten ikke engelsk, så det var vanskelig å kommunisere. Det ble for det meste til at vi satt i stillhet, men det var likevel veldig hyggelig.
Jentene på Hvalstad er åpne og imøtekommende. De er veldig hyggelige å være sammen med. Imorgen skal jeg være med jentegruppen igjen og det er jeg glad for! Jeg trives med disse menneskene og syns det er morsomt å gjøre forskjellige aktiviteter med dem. Vi ble enige om at vi gjerne ville lage mat med dem, så det er det vi skal imorgen! Det er nok enklere å finne en måte å kommunisere med de på når vi har en oppgave som vi ska løse sammen.
Jeg gleder meg masse til imorgen og tror det kan bli en veldig fin dag på Hvalstad Mottakssenter :)
tirsdag 14. september 2010
Det første møtet
Tirsdag 7 september var vi på Hvalstad for andre gang.
Først møtte vi Truls. Vi fikk kaffe og te og han fortalte litt generelt om slike mottak som Hvalstad og hvordan de gjorde ting der. Noe av det han fortalte hadde vi hørt forrige gang, men det var likevel spennende.
Deretter skulle vi møte de fleste av beboerne i gymsalen. Der fortalte Agnethe om prosjektet vårt og hvorfor vi var der. Det var 4 eller 5 forskjellige tolker som snakket i munnen på hverandre for å oversette så alle skulle få med seg hva som ble fortalt. Det var en veldig spesiell opplevelse.
Etter Agnethe hadde fortalt sitt skulle vi presentere oss for beboerne på Hvalstad. Det var også en litt spesiell opplevelse. Tolkene oversatt navn og alder, mer fortalte vi ikke om oss selv.
Vi har blitt veldig godt tatt imot på Hvalstad. Beboerne er ekstremt åpne og hyggelige, noe som gjør det veldig trygt og morsomt å ha dette prosjektet.
Imorgen skal jeg gjøre aktiviteter med jentene. Det blir veldig spennende og jeg gleder meg masse :)
Først møtte vi Truls. Vi fikk kaffe og te og han fortalte litt generelt om slike mottak som Hvalstad og hvordan de gjorde ting der. Noe av det han fortalte hadde vi hørt forrige gang, men det var likevel spennende.
Deretter skulle vi møte de fleste av beboerne i gymsalen. Der fortalte Agnethe om prosjektet vårt og hvorfor vi var der. Det var 4 eller 5 forskjellige tolker som snakket i munnen på hverandre for å oversette så alle skulle få med seg hva som ble fortalt. Det var en veldig spesiell opplevelse.
Etter Agnethe hadde fortalt sitt skulle vi presentere oss for beboerne på Hvalstad. Det var også en litt spesiell opplevelse. Tolkene oversatt navn og alder, mer fortalte vi ikke om oss selv.
Vi har blitt veldig godt tatt imot på Hvalstad. Beboerne er ekstremt åpne og hyggelige, noe som gjør det veldig trygt og morsomt å ha dette prosjektet.
Imorgen skal jeg gjøre aktiviteter med jentene. Det blir veldig spennende og jeg gleder meg masse :)
mandag 6. september 2010
Da var sommeren for i år over...
... og et nytt skoleår er for lengst igang!
Det har vært en lang og deilig sommer, men på en eller annen måte går sommerferien alltid alt for fort. Så nå har da skolen begynt igjen, og med dette kommer lekser og styr.
Nå går jeg altså i 3. klasse på Nesbru. Siste året på videregående! Det er en deilig tanke, men dette blir et år med mye hard jobbing som legger grunnlag for hvilke studier jeg skal begynne på. Men det skal sies at når dette året er over skal det feires med en heidundranes russefeiring! Det er god avslutning og noe å se frem til. For meg er også en god motivasjon til å levere alt jeg har, så jeg kan feire russetiden med ren samvittighet.
Men nå som jeg har begynt i 3. klasse har jeg også begynt med Kommunikasjon og kultur 3. Det gleder jeg meg veldig til. KK er fortsatt et fag som er utrolig spennende og morsomt.
Vi har allerede begynt med et prosjekt som innebærer at vi skal være på Hvalstad Mottakssenter hver tirsdag i 5 uker fremover. Her skal vi bli kjent med beboerne og lære oss om innvandring, asylsøkere osv.
Dette prosjektet tror jeg blir veldig spennende. Vi har så vidt begynt å se gjennom prosessen som asylsøkere må igjennom når de kommer til Norge.
Forrige uke var vi så vidt innom på Hvalstad. Da snakket vi med en som jobber der. Hun fortalt om hvordan beboerne bor, hvor de spiser, hvor de går på skole og hvor de spiller fotball, ser på TV og gjør andre aktiviteter.
Imorgen skal vi tilbake og da skal vi møte noen av beboern, få oppleve en skoledag og gjøre andre aktiviteter med dem. Dette tror jeg kan bli veldig spennende! Det skal bli morsomt å kommmunisere med mennesker som verken snakker norsk eller engelsk.
Alt i alt gleder jeg meg til et fantastisk nytt år i KK-klassen med mange nye eventyr!
Det har vært en lang og deilig sommer, men på en eller annen måte går sommerferien alltid alt for fort. Så nå har da skolen begynt igjen, og med dette kommer lekser og styr.
Nå går jeg altså i 3. klasse på Nesbru. Siste året på videregående! Det er en deilig tanke, men dette blir et år med mye hard jobbing som legger grunnlag for hvilke studier jeg skal begynne på. Men det skal sies at når dette året er over skal det feires med en heidundranes russefeiring! Det er god avslutning og noe å se frem til. For meg er også en god motivasjon til å levere alt jeg har, så jeg kan feire russetiden med ren samvittighet.
Men nå som jeg har begynt i 3. klasse har jeg også begynt med Kommunikasjon og kultur 3. Det gleder jeg meg veldig til. KK er fortsatt et fag som er utrolig spennende og morsomt.
Vi har allerede begynt med et prosjekt som innebærer at vi skal være på Hvalstad Mottakssenter hver tirsdag i 5 uker fremover. Her skal vi bli kjent med beboerne og lære oss om innvandring, asylsøkere osv.
Dette prosjektet tror jeg blir veldig spennende. Vi har så vidt begynt å se gjennom prosessen som asylsøkere må igjennom når de kommer til Norge.
Forrige uke var vi så vidt innom på Hvalstad. Da snakket vi med en som jobber der. Hun fortalt om hvordan beboerne bor, hvor de spiser, hvor de går på skole og hvor de spiller fotball, ser på TV og gjør andre aktiviteter.
Imorgen skal vi tilbake og da skal vi møte noen av beboern, få oppleve en skoledag og gjøre andre aktiviteter med dem. Dette tror jeg kan bli veldig spennende! Det skal bli morsomt å kommmunisere med mennesker som verken snakker norsk eller engelsk.
Alt i alt gleder jeg meg til et fantastisk nytt år i KK-klassen med mange nye eventyr!
torsdag 3. juni 2010
Long Way Back!
Nå er vi ferdig med fordypningsprosjektet. Det tok mange uker, men det har vært et veldig spennende prosjekt! Jeg har intervjuet, holdt er foredrag og skrevet et portrettintervju med tittelen "Long Way Back". Som dere sikkert har lest i forrige innlegg valgte jeg å fordype meg i kultur og fengsels/kriminelle kulturen i Norge. Jeg var så heldig at jeg fikk møte Arne Bollmann, en tidligere innsatt. Han hadde en lang historie å fortelle, og det var veldig spennende å høre den. Jeg fikk kontakt med Arne via WayBack i Oslo.
Jeg var ganske spent når jeg sto utenfor lokalene til WayBack i Oslo og ringte på døren for å møte Arne. Men han var en veldig hyggelig mann som åpnet seg og fortalte en helt utrolig historie. Hvis du ønsker å lese om historien hans kan du ta kontakt og så kan du få lese protrettintervjuet jeg har skrevet :)
Etter denne forypningsoppgaven har jeg blitt enda mer interessert i de innsatte, deres kultur, men aller mest deres historier. Jeg oppfordrer alle til å gå inn på www.wayback.no og bli fadder eller donere penger til organisasjonen. Jeg har innsett at det er veldig viktig, både for de løslatte og hele samfunnet, at vi hjelper de tilbake til hverdagen etter fengselet. Hvis løslatte hadde hatt flere tilbud som WayBack tror jeg flere hadde klart å holde seg unna det dårlige miljøet og fått livet sitt på rett spor igjen!
Du kan gjøre en forskjell!
Jeg var ganske spent når jeg sto utenfor lokalene til WayBack i Oslo og ringte på døren for å møte Arne. Men han var en veldig hyggelig mann som åpnet seg og fortalte en helt utrolig historie. Hvis du ønsker å lese om historien hans kan du ta kontakt og så kan du få lese protrettintervjuet jeg har skrevet :)
Etter denne forypningsoppgaven har jeg blitt enda mer interessert i de innsatte, deres kultur, men aller mest deres historier. Jeg oppfordrer alle til å gå inn på www.wayback.no og bli fadder eller donere penger til organisasjonen. Jeg har innsett at det er veldig viktig, både for de løslatte og hele samfunnet, at vi hjelper de tilbake til hverdagen etter fengselet. Hvis løslatte hadde hatt flere tilbud som WayBack tror jeg flere hadde klart å holde seg unna det dårlige miljøet og fått livet sitt på rett spor igjen!
Du kan gjøre en forskjell!
tirsdag 13. april 2010
Workshop!
Fredag 9 april lånte vi et media-rom på skolen. Her skulle vi øve på å intervjue andre, på grunn av det prosjektet vi jobber med nå. Dette var veldig morsomt! Vi brukte ca 10-15 minutter på å forberede noen spørsmål, deretter ble vi kastet ut i det og måtte intervjue en annen person i klassen. Det var morsomt å se hvor flinke de andre var til å improvosere. Jeg intervuet Julia. Hun måtte svare på forskjellige spørsmål om hvordan det var i fengselet, og hvordan det var å komme ut igjen. Det er utrolig hvor lett det egentlig er å sette seg inn i en annen situasjon, og som læreren vår sa: hvor lett man plutselig kan være ekspert på noe man egentlig ikke aner noen ting om.
Det var også morsomt å se på alle intervjuene etterpå. Vi så på hele klassen filmer, og diskuterte det litt. Selv om vi satt oss inn i en annen rolle enn det vi er i til vanlig, ble det litt latter et par ganger. Plutselig ble man liksom oppmerksom på at man snakket til en venninne av seg, og situsjonen ble ganske latterlig og morsom.
Til intervjuet jeg har tenkt til å ha med en personen fra organisasjonen WayBack senere i uken, vil jeg ta med meg følgende erfaringer:
Vær seriøs, men blid
Ha gode og åpne spørsmål
Vær imøtekommende og virk interessert
Pass på kroppsspråk og øyekontakt
Nå skal jeg ta kontakt med WayBack og avtale et møte til intervju! Det blir spennende. Etter det skal jeg finpusse intervjuet så jeg er sikker på at jeg får vite det jeg trenger å vite. Kommer tilbake med flere oppdateringer om intervjuet senere!
Det var også morsomt å se på alle intervjuene etterpå. Vi så på hele klassen filmer, og diskuterte det litt. Selv om vi satt oss inn i en annen rolle enn det vi er i til vanlig, ble det litt latter et par ganger. Plutselig ble man liksom oppmerksom på at man snakket til en venninne av seg, og situsjonen ble ganske latterlig og morsom.
Til intervjuet jeg har tenkt til å ha med en personen fra organisasjonen WayBack senere i uken, vil jeg ta med meg følgende erfaringer:
Vær seriøs, men blid
Ha gode og åpne spørsmål
Vær imøtekommende og virk interessert
Pass på kroppsspråk og øyekontakt
Nå skal jeg ta kontakt med WayBack og avtale et møte til intervju! Det blir spennende. Etter det skal jeg finpusse intervjuet så jeg er sikker på at jeg får vite det jeg trenger å vite. Kommer tilbake med flere oppdateringer om intervjuet senere!
fredag 26. mars 2010
Den kriminelle kulturen i Norge
Vi har nå begynt med en fordypningsoppgave som siste arbeid i Kommunikasjon og kultur dette året. Oppgaven var at vi skulle velge innenfor fire temaer som vi har jobbet mye med dette året; Retorikk, kultur, kulturmøter eller media.
Jeg har valgt å skrive om og se på den kriminelle kulturen i Norge, i forhold til kulturen i et normalt og velfungerende samfunn. Jeg syns det er veldig spennende å se på slike forskjeller. Jeg syns problematikken med kiminialitet er veldig spennende, for eksempel mafiaen eller torpedovirksomhet i Norge. Dette er ting som de fleste bare ser på film, derfor er det veldig spennende å høre om det fra en som har opplevd og lever i denne kulturen. Jeg skal ta for meg roller, verdier, identiet osv innenfor de to forskjellige kulturene. Jeg har også lyst til å snakke med en fengselsbetjent eller lignende for å få litt mer innsikt.
Jeg gleder meg til å få svar på problemstillingen min; På hvilken måte er den kriminelle kulturen annerledes fra et normalt fungerende samfunn?
Hva hadde du svart på dette spørsmålet?
Dette er er morsomt prosjekt! Vi har muligheten til å jobbe og skrive om noe som interesserer oss.
Jeg har valgt å skrive om og se på den kriminelle kulturen i Norge, i forhold til kulturen i et normalt og velfungerende samfunn. Jeg syns det er veldig spennende å se på slike forskjeller. Jeg syns problematikken med kiminialitet er veldig spennende, for eksempel mafiaen eller torpedovirksomhet i Norge. Dette er ting som de fleste bare ser på film, derfor er det veldig spennende å høre om det fra en som har opplevd og lever i denne kulturen. Jeg skal ta for meg roller, verdier, identiet osv innenfor de to forskjellige kulturene. Jeg har også lyst til å snakke med en fengselsbetjent eller lignende for å få litt mer innsikt.
Jeg gleder meg til å få svar på problemstillingen min; På hvilken måte er den kriminelle kulturen annerledes fra et normalt fungerende samfunn?
Hva hadde du svart på dette spørsmålet?
Dette er er morsomt prosjekt! Vi har muligheten til å jobbe og skrive om noe som interesserer oss.
torsdag 25. mars 2010
Sosiale medier
Min definisjon på begrepet «sosiale medier» er sosiale plattformer som ved hjelp av Internett åpner for interaksjon mellom mennesker. Det er for meg et sted der folk kan kommunisere på andre måter enn normalt. Sosiale medier, eller nettverk, som Facebook, MySpace, Twitter eller en blogg som dette er eksempler på steder der mennesker fra hele verden og i alle aldre kan møtes og diskutere på nett.
Jeg har selv en Facebook-side og denne bloggen. Jeg vil si at jeg bruker sosiale medier ganske ofte, og at jeg har et nært forhold til det. Det er vel i stor grad ungdommer som er mest aktive med sosiale medier. Men voksne er like godt godtatt som alle andre. Grunnen til at jeg sier at det er ungdommer som bruker sosiale medier mest, er fordi jeg tenker på Facebook, blogger etc, når jeg snakker om sosiale medier. Jeg bruker for det meste sosiale medier til å kommunisere og holde kontakten med venner og familie, som jeg kanskje ikke treffer hver dag. Jeg syns det er en flott måte å dele opplevelser med andre på.
Det er en viss forskjell mellom digital og tradisjonell kommunikasjon. For det første er konteksten en helt annen på nett, enn det den ville vært i en direkte og tradisjonell samtale. Kroppsspråk eksisterer ikke når man for eksempel chatter på MSN eller skriver mailer til hverandre. Det digitale samfunnet er derfor fult av misforståelser. En annen forskjell fra den tradisjonelle kommunikasjonen, er at på nettet er det lett å lage en falsk identitet. Det står daglig en artikkel i en avis om en jente som har blitt lurt/voldtatt/drept av en «nett-date». Man kan utgi seg for å være en 16 år gammel gutt, når man egentlig er en 47 år gammel mann. Det er denne usikkerheten som er skummel når det kommer til digital kommunikasjon. Andre bruker sosiale medier til å øke selvtilliten. Det er lettere å være litt tøffere, og litt større i kjeften bak enn pc-skjerm.
På min profil på Facebook har jeg mer enn nok personlig informasjon om meg selv. Jeg står med fult navn, e-mail adresse, by og jobb. Jeg har vært nøye med å ta på de sperrene som er mulig. Jeg har gjort det umulig for folk jeg ikke kjenner til å se spesielt nærme på profilen min. Dette syns jeg er litt trygt, selv om man aldri vet hva andre egentlig kan finne ut om deg. Jeg er meg selv, og kommer ikke til å late som at jeg er noe jeg ikke er fordi jeg er på nettet. Jeg har en del venner på Facebook, og selv om jeg ikke personlig kjenner alle sammen – så vet jeg hvem de er. Personer som virker mistenksomme ignorerer jeg. Jeg tror det er viktig å passe på seg selv når man har opplysninger på et sted som Facebook.
Kjente personer som bruker sosiale medier har gjerne en baktanke ved det. De vil reklamere for seg selv og må derfor fremstå på en god måte. Jeg syns Twitter er et bedre sted for kjendiser enn Facebook. Twitter er et sted der du kan komme med forskjellige utsagn, folk kan «følge» deg og se hva du sier og gjør. Facebook er lagt opp til å være et mer personlig nettsamfunn der man ser hva du snakker med dine venner om etc. Man skal være forsiktig med bilder osv som man legger ut på nett. Når det er lagt ut vil det alltid være der. Og for kjente personer spesielt, kan bilder fra en fest eller hyttetur bli brukt av andre på helt feil måte.
Sosiale medier er et fenomen som har kommet de siste årene. Det har knyttet verden mer sammen og har mye med globalisering å gjøre. At man har mulighet til å kontakte hvilken som helst person i verden, til en hvilken som helst tid på døgnet, gjør det litt spennende. Det er også veldig attraktivt når det kommer til kommunikasjon mellom firmaer i forskjellige land.
Nå som dere har lest litt om sosiale medier, så har dere kanskje noen tanker om dette temaet?
Jeg har selv en Facebook-side og denne bloggen. Jeg vil si at jeg bruker sosiale medier ganske ofte, og at jeg har et nært forhold til det. Det er vel i stor grad ungdommer som er mest aktive med sosiale medier. Men voksne er like godt godtatt som alle andre. Grunnen til at jeg sier at det er ungdommer som bruker sosiale medier mest, er fordi jeg tenker på Facebook, blogger etc, når jeg snakker om sosiale medier. Jeg bruker for det meste sosiale medier til å kommunisere og holde kontakten med venner og familie, som jeg kanskje ikke treffer hver dag. Jeg syns det er en flott måte å dele opplevelser med andre på.
Det er en viss forskjell mellom digital og tradisjonell kommunikasjon. For det første er konteksten en helt annen på nett, enn det den ville vært i en direkte og tradisjonell samtale. Kroppsspråk eksisterer ikke når man for eksempel chatter på MSN eller skriver mailer til hverandre. Det digitale samfunnet er derfor fult av misforståelser. En annen forskjell fra den tradisjonelle kommunikasjonen, er at på nettet er det lett å lage en falsk identitet. Det står daglig en artikkel i en avis om en jente som har blitt lurt/voldtatt/drept av en «nett-date». Man kan utgi seg for å være en 16 år gammel gutt, når man egentlig er en 47 år gammel mann. Det er denne usikkerheten som er skummel når det kommer til digital kommunikasjon. Andre bruker sosiale medier til å øke selvtilliten. Det er lettere å være litt tøffere, og litt større i kjeften bak enn pc-skjerm.
På min profil på Facebook har jeg mer enn nok personlig informasjon om meg selv. Jeg står med fult navn, e-mail adresse, by og jobb. Jeg har vært nøye med å ta på de sperrene som er mulig. Jeg har gjort det umulig for folk jeg ikke kjenner til å se spesielt nærme på profilen min. Dette syns jeg er litt trygt, selv om man aldri vet hva andre egentlig kan finne ut om deg. Jeg er meg selv, og kommer ikke til å late som at jeg er noe jeg ikke er fordi jeg er på nettet. Jeg har en del venner på Facebook, og selv om jeg ikke personlig kjenner alle sammen – så vet jeg hvem de er. Personer som virker mistenksomme ignorerer jeg. Jeg tror det er viktig å passe på seg selv når man har opplysninger på et sted som Facebook.
Kjente personer som bruker sosiale medier har gjerne en baktanke ved det. De vil reklamere for seg selv og må derfor fremstå på en god måte. Jeg syns Twitter er et bedre sted for kjendiser enn Facebook. Twitter er et sted der du kan komme med forskjellige utsagn, folk kan «følge» deg og se hva du sier og gjør. Facebook er lagt opp til å være et mer personlig nettsamfunn der man ser hva du snakker med dine venner om etc. Man skal være forsiktig med bilder osv som man legger ut på nett. Når det er lagt ut vil det alltid være der. Og for kjente personer spesielt, kan bilder fra en fest eller hyttetur bli brukt av andre på helt feil måte.
Sosiale medier er et fenomen som har kommet de siste årene. Det har knyttet verden mer sammen og har mye med globalisering å gjøre. At man har mulighet til å kontakte hvilken som helst person i verden, til en hvilken som helst tid på døgnet, gjør det litt spennende. Det er også veldig attraktivt når det kommer til kommunikasjon mellom firmaer i forskjellige land.
Nå som dere har lest litt om sosiale medier, så har dere kanskje noen tanker om dette temaet?
fredag 12. mars 2010
Hva er et symbol, og når og hvordan brukes de?
«Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening». På denne måten definerer wikipedia et symbol.
Et symbol kan bety mye, men betydningen er som regel bygd opp på konvensjoner – noe man blir enige om. Innholdet har oftest opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. For å forstå et symbol er det derfor viktig å ha kunnskap om den kulturen eller den sammenhengen symbolet opptrer i.
Eksempler på symboler som brukes i det daglige livet er blant annet gutte- eller jente tegn på et toalett eller trafikkskilt. Symboler er nemlig ofte brukt som hjelpemidler i kommunikasjon mellom mennesker, blant annet i form av skrift og ord. Foruten skrift og ord forekommer symboler også ofte i kunst, religion og litteratur. Men det er også symboler som brukes i overført betydning – som for eksempel duer. En hvit due symboliseres ofte med frihet, i overført betydning.
Symboler kan har forskjellige betydning ettersom hvilken kultur de kommer fra eller brukes i. I avsnittet over fortalte jeg om hvite duer. I Kina symboliseres hvite gjenstander med døden, og har derfor en helt annen betydning enn frihet. I andre land kan et hvitt flagg bety at man overgir seg, dette har ingenting med død eller frihet å gjøre. Det er derfor mye å ta i betraktning når man skal tolke et symbol.
Hakekorset er et eksempel på et urgammelt symbol som i begynnelsen etterliknet noe så fint som livet og utvikling. Idag er hakekorset knyttet til de tyske nazistene fra andre verdenskrig. Et enkelt grafisk tegn har nå en voldsom og følelsesmessig symbolkraft.
Det finnes to typer symboler – abstrakte og konkrete. Abstrakte tegn er noe som symboliserer noe vi ikke kan se, høre eller ta på. Eksempler på dette er kjærlighet, følelser, tanker og tid. Konkrete symboler er det motsatte. Et tegn av noe vi kan se, høre eller ta på, som for eksempel; en mann, en hund eller et hyl.
Symboler brukes hele tiden. Mye mer enn hva vi er klar over. Det finnes egne symboler for egne kulturer, men det finnes også mange internasjonale symboler. Billedlige symboler i for eksempel trafikkskilt kan gjøre det lettere for folk å forstå hva skiltet betyr, hvis man befinner seg i et land der man ikke forstår språket. Det er likevel viktig å være klar over at et symbol kan ha forskjellig betydning. Har dere noen eksempler på en situasjon som har oppstått på grunn av misforståelser med et symbol?
Et symbol kan bety mye, men betydningen er som regel bygd opp på konvensjoner – noe man blir enige om. Innholdet har oftest opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. For å forstå et symbol er det derfor viktig å ha kunnskap om den kulturen eller den sammenhengen symbolet opptrer i.
Eksempler på symboler som brukes i det daglige livet er blant annet gutte- eller jente tegn på et toalett eller trafikkskilt. Symboler er nemlig ofte brukt som hjelpemidler i kommunikasjon mellom mennesker, blant annet i form av skrift og ord. Foruten skrift og ord forekommer symboler også ofte i kunst, religion og litteratur. Men det er også symboler som brukes i overført betydning – som for eksempel duer. En hvit due symboliseres ofte med frihet, i overført betydning.
Symboler kan har forskjellige betydning ettersom hvilken kultur de kommer fra eller brukes i. I avsnittet over fortalte jeg om hvite duer. I Kina symboliseres hvite gjenstander med døden, og har derfor en helt annen betydning enn frihet. I andre land kan et hvitt flagg bety at man overgir seg, dette har ingenting med død eller frihet å gjøre. Det er derfor mye å ta i betraktning når man skal tolke et symbol.
Hakekorset er et eksempel på et urgammelt symbol som i begynnelsen etterliknet noe så fint som livet og utvikling. Idag er hakekorset knyttet til de tyske nazistene fra andre verdenskrig. Et enkelt grafisk tegn har nå en voldsom og følelsesmessig symbolkraft.
Det finnes to typer symboler – abstrakte og konkrete. Abstrakte tegn er noe som symboliserer noe vi ikke kan se, høre eller ta på. Eksempler på dette er kjærlighet, følelser, tanker og tid. Konkrete symboler er det motsatte. Et tegn av noe vi kan se, høre eller ta på, som for eksempel; en mann, en hund eller et hyl.
Symboler brukes hele tiden. Mye mer enn hva vi er klar over. Det finnes egne symboler for egne kulturer, men det finnes også mange internasjonale symboler. Billedlige symboler i for eksempel trafikkskilt kan gjøre det lettere for folk å forstå hva skiltet betyr, hvis man befinner seg i et land der man ikke forstår språket. Det er likevel viktig å være klar over at et symbol kan ha forskjellig betydning. Har dere noen eksempler på en situasjon som har oppstått på grunn av misforståelser med et symbol?
tirsdag 9. mars 2010
Tegn og symboler
Semiotikk – læren om tegn. Et tegn er noe som står for noe annet enn seg selv, et uttrykk som står for et innhold for noen.
Ikon – et tegn som ligner sitt objekt. Feks: kvinnetegn på toalettet, trafikkskilt og ikoner på verktøylinjen på pcen. Brukes for å få internasjonal forståelse.
Indeks – har en direkte fforbindelse til objektet, der det uttrykker seg gjennom en årsakssammenheng. Som feks: røyk er en indeks for ild, lyn er en indeks for torden.
Symbol – et vilkårlig tegn. Forbindelsen med objektet er en konvensjon. KATT – K-A-T-T – bokstavene står for noe annet enn det skriftbildet det viser.
Denotasjon – den bokstavelige betydningen av ordet eller tegnets grunnbetydning.
Konnotasjon – står for den mening som skapes når leserens erfaringer, holdninger og følelser får «svinge med» i meningsproduksjonen; tegnets tilleggsmening.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
